RADIO

Et bilde fra 60-tallet. Ynglingen er sånn omtrent blitt tenåring, og selv om han kanskje ikke kan skryte på seg noe stort og dramatisk ungdomsopprør, så aner vi nok at en viss frigjøringsprosess er på gang. Den meget unge mannen begynner å få egne meninger, og ikke minst egen smak og preferanser. F.eks. når det gjelder musikk.

 

Bildet er tatt i dagligstua i Dølebakken 14, der familiens radio var plassert. Vår mann sitter eller ligger krumbøyd over apparatet, nærmest med øret inni høyttaleren. Volumet er skrudd såpass høyt at det går an å høre, såpass lavt at det ikke skal forstyrre husets øvrighet. For det er en fin balansegang han har gitt seg ut på. Radiolyttingen tolereres i den grad den ikke forstyrrer. Og det kan fort skje. Det er ikke alle som setter pris på det han lytter til.

 

For hva handler dette om? Musikk, naturligvis, populærmusikk: The Searchers, Dave Clark Five, Manfred Mann, The Hollies, men først og fremst The Beatles, selvfølgelig. En ny verden hadde åpnet seg med popmusikken fra England: Språket, stilen, opprøret (I ettertid har han jo spurt seg selv om hva slags opprør det kunne være snakk om midt på 60-tallet? «She loves you, yeah, yeah, yeah», liksom?)  Kanskje rett og slett det at ungdomskulturen markerte noe nytt og annerledes enn det «de voksne» sto for? Behovet for å skape seg sin egen plattform. Alt dette kan vi kanskje lese inn i bildet av 13-åringen der han sitte krumbøyd over radioen og suger opp i seg det siste fra Liverpool, Manchester, London…

 

Medievirkeligheten den gang var noe helt annet enn i dag. Familien hadde ennå ikke anskaffet platespiller. (Hadde han forresten hatt råd til å kjøpe plater om så hadde vært tilfelle?) Radioen, i bestem form entall, et digert, uhåndterlig monster, ingen grei liten reiseradio som kunne lånes med opp på gutterommet, var altså plassert i stua. Og det fantes én eneste kanal å lytte til, statskanalen, NRK, som heller ikke var noen erklært forkjemper for popmusikk. Enkelte programmer fantes, riktignok, og ved gode lytteforhold kunne man til og med få inn Danmark på den gamle kassa, og der fantes det muligheter. Jeg er litt usikker på når på dagen bildet er tatt, men det kan ha vært på et av dagens mest kritiske tidspunkter for radiolytting; like før eller etter middag. Da gikk det nemlig et program som var verdt å få med seg, samtidig som dette lett kunne kollidere med spiseplikt, øvrighetens middagslur m.m. Lett skulle det ikke være.