KLOSTERET

Her er et bilde av et hus som for lengst er revet. Huset var en del av Eidsvold Bad, som tidligere er omtalt i forbindelse med bildet «Elefantjakt». Hvorvidt huset noen gang hadde vært i bruk som kloster er jeg usikker på, men det bar sitt navn med en viss stolthet der det sto, tett opp til veien, altså «Badebakken». Det at huset sto akkurat der ble nok kanskje også dets skjebne; veien var smal nok som den var, og etter hvert som biltrafikken økte ble det nok i trangeste laget å komme seg forbi. Min lekekamerat Gunnar bodde i huset med sin familie. Selv bodde jeg i «Borgen» som lå like bortenfor. Jeg kan ikke huske at jeg noen gang var inne i Klosteret, bortsett fra i vedskjulet som altså vises på bildet: Døra til vedskjulet var som slike dører skal være, altså langt fra tett. Sprekkene egnet seg særdeles godt til spionering, og det kan være akkurat det som finner sted på bildet: Vi ser bakhodene på to guttehvalper, sånn omtrent 8-9 år gamle, der de trykker hodene mot hver sin sprekk og har full oversikt over alle som kommer og går på veien. Uten selv å bli sett, naturligvis.

Det var spennende å spionere, og det var mye artig å se. Fylliker og kjærestepar var spesielt interessant. Eller den gamle veivokteren som regelmessig trillet sykkelen sin opp bakken, mens han jevnet ut grusen og tettet hullene med spade og rive. Dersom noen av disse oppfattet en mer eller mindre dempet fnising idet de passerte vedskjulet, tror jeg det kan finnes en naturlig forklaring.

Tilbake til bildet. Det er tydelig at skjulet kan være mer enn et spionreir: Vi kan skimte veien utenfor gjennom en litt større sprekk i veggen, og sannelig ligger det en lommebok det ute, midt i veien! Den virker velfylt, og vil selvsagt påkalle de forbipasserendes oppmerksomhet. Kanskje også deres drømmer om rask rikdom, eventuelt gjennom en klekkelig finnerlønn? Vi kan også se at det er festet et fiskesnøre i lommeboken, et snøre som er strukket inn i skjulet via dørsprekken. Så kan vi bare gjette hva som kommer til å skje når noen kommer forbi, om de bøyer seg ned, om guttehvalpene skal lykkes i sine narrestreker, og hvilken reaksjon de måtte få.

(Det finnes faktisk også et annet bilde fra den sammen scenen: Der er lommeboken byttet ut med en pakke med pent, fargerikt papir. Noen, formodentlig de unge spionene, har funnet en ekte hundebæsj som de har pakket forsiktig inn, i håp om at noen skal ta pakken med seg hjem. For denne gangen var det ikke festet noe snøre i pakken…. Av og til her i livet må man sette i gang ting som man kanskje ikke får se avslutningen av.)