FISK

Dette bildet er tatt i kafeteriaen på fergen, der passasjerene kan sitte ned og nyte en kaffekopp og en lefse under overfarten. For å gjøre det bekvemt og hyggelig er kafeteriaen utstyr med rekker av bord og stoler. Disse er, formodentlig med tanke på en eventuell brutal sjøgang midtfjords, solid boltet fast i gulvet, altså «dørken». Mellom rekkene, som gjerne er godt besatt av reisende, er det montert en skillevegg av glass, en vegg som er dekorert med fisk, sjøstjerner og andre festlige fenomener knyttet til det våte element. Ikke levende fisk, naturligvis: Fiskene m.v. er vakkert inngravert i glassveggen.

Jeg, altså «fotografen» var plassert med min kaffekopp på den ene siden av glassveggen, naturlig nok. På den andre siden av denne veggen, rett overfor meg satt et godt voksent par. De så ut som de fleste gjennomsnittlige voksne, noe eldre par på tur. Det er disse to som opptrer på bildet, og det er hun, damen, som tiltrekker seg oppmerksomheten, siden hun har en stor fisk tvers over ansiktet. Forstå meg rett; hun hadde selvsagt ikke en stor fisk tvers over ansiktet i og for seg, men hun satt slik plassert at det så ut som om at, sett fra mitt sete, på den andre siden av veggen, en solid fisk boltret seg over hennes kinn og panne.

Det er slik det fremkommer på bildet, selv om jeg jo, ved nærmere ettertanke, forsto at det måtte være en av de i glassveggen svømmende fiskene som på denne måten dekket til hennes godmodige og vennlige ansiktstrekk. Det var likevel ikke til å unngå at bildet ble som det ble, med denne utmerkede fisk sprellende på damens hake. Det ble slett ikke bedre av at damen av og til beveget seg noe framover, noe til siden, slik at fisken, dersom vi omgjør bildet til levende film, ga inntrykk av å bevege seg rundt i damens ansikt. Ved en anledning lo hun med åpen munn slik at hun bortimot slukte fisken rå. Jeg burde kanskje ha reist meg opp, over glassveggen, og gjort henne oppmerksom på fenomenet, men greide heldigvis å motstå fristelsen. For alt jeg vet kan det jo hende at jeg selv satt der med en fisk sprellende i mitt eget ansikt.