PARKERING

Her er et bilde som kan gi inntrykk av at noen har et skikkelig problem. Det viser en bil som er parkert mellom to trær. Det er vel ikke uvanlig å se biler parkert mellom trær, f.eks. i skogkanten, men i dette tilfellet er situasjonen noe mer spesiell:

Jeg har fra tid til annen sett hensatte gamle, rustne bilvrak som har stått så lenge at vegetasjonen truer med å ta dem tilbake til naturen. Som når det gror opp kvist og kvast gjennom knuste ruter eller hull i gulvet. Her har vi imidlertid en relativt ny bil, den kan ikke være mer enn et par år gammel, den er blank og fin i lakken, blussende rød som et tyttebær, og parkert mellom to trær på plenen utenfor en herværende ungdomsskole.

La oss si at det ikke er stort mer 4 meter mellom trærne. Det er naturligvis ikke noe problem å kjøre en bil inn mellom trærne, hadde det ikke vært for at bilen er parkert på langs, med sine to støtfangere mot hvert sitt tre. Altså tilsynelatende fastlåst. Når vi vet at denne bilens lengde er 3,86 meter, forstår vi, selv uten å se på bildet, at dette ikke kan være helt greit. Og av bildet framgår altså tydelig at her vil det ikke være bare å sette seg inn og kjøre hjem etter jobb.

Bilen har vært parkert siden den samme morgen på skolens ordinære parkeringsplass like ved, og det er ikke her snakk om ekstremt hurtigvoksende trær. Det er åpenbart at «noen», sannsynligvis en hel flokk av skolens sterkeste elever står bak prosjektet, og at de hadde lirket bilen på plass i midttimen, i håp om at eieren skulle få litt å bryne seg på.

Så hva skal en stakkars bileier gjøre? Skal han rekvirere kranbil? Skal han oppsøke vaktmesteren og be om å få låne en sag, for deretter å fjerne i det minste ett av trærne?

Nå utløste ikke dette stuntet stort annet enn en god latter. Det var ingen grunn til panikk. Bilen var nemlig «Le Canard Rouge», en Citroën 2CV, og til tross for sine 600 kg var det gjerne en grei sak å løfte litt på den, dersom det oppsto behov for slikt. Lommeparkering i byens gater kunne om nødvendig ordnes ved å kjøre bilen i vinkel så langt inn mot bilen foran som mulig, for deretter å gå ut og løfte akterenden inn på plass. Hadde vi fire meter så holdt det lenge. Ikke behov for et par ekstra meter til å lirke-rygge inn i lomma.

Derfor ble det heller ikke nødvendig å felle vaktmesterens nyplantede trær. Og det var ikke behov for å organisere noen redningsaksjon av muskelmenn. Dette hadde vi gjort før. Jeg håper at de ansvarlige synderne lå på lur i buskene for å se hvordan problemet ble løst. Om de i så fall ble skuffet. Tja, si det?